Jaktutvalget

Sjekker´n

Bukkejakt fra Melhus 2004. Publisert i spesialutgivelsen: Elg, hjort og rådyr, utgitt av Jeger, Hund & Våpen august 2005. Gjengitt her på vår nettside etter avtale med artikkelforfatteren Kjell-Erik Moseid.

Materiellet, tekst og bilder, er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. En hver eksemplarfremstilling til tilgjengeliggjøring ut over personlig bruk kan bare gjøres i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med opphavsmannen, Kjell-Erik Moseid. Brudd på dette vil bli rettslig forfulgt gjennom KOPINOR, interesseorganet for rettighetshavere til åndsverk.

SJEKKER´N
© tekst/foto: Kjell-Erik Moseid


ENGASJERER: For familien Rimolsrønning er rådyrjakt det minste felles multiplum.
ENGASJERER: For familien Rimolsrønning er rådyrjakt det minste felles multiplum.

Den trofaste bukken ute på ekra var visst ikke så trofast likevel. Den andre morgenøkta legges derfor til hogstflata hvor Gisle Rimolsrønning (31) har en reservebukk ’på gress’. Har også den kalenderen i bakhodet, eller blir innsatsen belønnet med både knall og fall på bukkens hjemmebane?

Mange rådyrjegere som er utrustet med egne hunder er noe lunkne til bukkejakta. Jakta pirrer, men så er det det med hundene, da. Gisle er mer opptatt av de ekstra mulighetene med tidligjakta: ’Det e så rart med det, æ må få ut dein værst iver’n. På bokkjakta e det mæ mot elementan. Rektignok med hjælp tå rågeiten, men likevæl. Men det e klart; for kvar bokk som fraktes ut tu terrænget, jo minder hoinntræning bli det senar i høst. Senar på sesongen støtte æ mæ på dachsan’, hvisker jegeren som nærmest for å unnskylde bukkejakta overfor Kaiser og Ronja.

Gjennomført
Gisle har rekognosert i forkant, og alle markeringene tyder på at vi nærmer oss bukkens storstue. Ute er det svart som nøkken. Så braker det plutselig rett foran oss; ’Sjå dær, en ælg’. Se og se, for min del er det mer riktig å bruke betegnelsen å føle seg frem i terrenget. Men elgen, den hører jeg. Og ut fra lyden å dømme, ble også den tatt på fersken. I hvert fall forsvinner lyden en viss fart til høyre for oss.

Vi smyger videre, Gisle i et lappeteppe – ubestemmelig i både form og farge. ’Ska gå i ett med omgivelsan’. Smygjegeren ser at jeg er på nippet til et spørsmål og kommer meg kjapt i forkjøpet. Utførelsen står i stil til forberedelsene.

’GÅR ITJ’: Her har vi Værgudene fra feil retning. Vi smyger derfor videre til neste post.
’GÅR ITJ’: Her har vi Værgudene fra feil retning. Vi smyger derfor videre til neste post.

Det blir en kort prøvepostering i skogkanten, men Gisle er ikke fornøyd med den svake vinden. Himmelen har bare så smått begynt å få farge og vi nærmer oss forsiktig neste halvåpne hogstflate. ’Vi sætt oss hær’. Det er en liten kolle med en bratt fjellskrent bak oss i utkanten av ei hogstflate. Han har funnet en egnet plass med armslag til både høyre og venstre, og det svake vindpustet drar rette veien. ’Reserveposten om vind snurre for my på først plassen’.

Trønderværet er helt bananas
Trønderværet har gått amok hele denne sommeren, angrer sin sommervrede og har bestemt seg for å ta igjen det forsømte nå i begynnelsen av bukkejakta hvor det ene tropedøgnet avløser etter det andre. Det siste jeg gjør er å sette meg på en tørrkvist av den rette sorten. Sprø som f…, og kvisteknekket må høres som et lynnedslag i spisse rådyrører. Gisle oppfatter kjapt situasjonen, fisker frem buttoloen og sprer toner av ei rågeit i nød frem til spisse bukkeører. Piiiæææ! Piiiæææ! Piiiæææ! Tre raske. Bukken svarer momentant på det han tror er ei trengende geit som blir oppvartet av en konkurrent i hans enemerker, en situasjon som krever resolutt handling. Vi er i gang.

PÅ KORNET: Bukken gjør sitt livs tabbe når den lar seg lure av forlokkende toner. I stedet for ei brunstig geit er det noe helt annet som venter oppe på den lille kollen.
PÅ KORNET: Bukken gjør sitt livs tabbe når den lar seg lure av forlokkende toner. I stedet for ei brunstig geit er det noe helt annet som venter oppe på den lille kollen.

På mange måter er dette en ideell situasjon. Hadde bukken vært opptatt med ei geit, kunne jegeren sittet og klemt på blæra til krampa hadde tatt ham uten at det hadde hjulpet det ringeste. I tillegg ville det vært umulig med et kontrollert avtrekk om det mot formodning skulle dukke opp noe annet enn smaldyr foran pipa. Nå er derimot bukken fullt konsentrert om den lille kollen vi sitter på. Han er på vei, og vi er på G.

Imitasjon av ei antastet geit er noe revirbukken setter svært liten pris på, og da særlig om det er ei av damene hans eget revir det dreier seg om! Er lokkingen utført riktig, vil de neste minuttene utvilsomt bli interessante. Her er det lett å bli for ivrig, men den erfarne bukkejegeren har vært med på moroa før og vet av bitter erfaring at for mye klemming på buttoloen bare er til skade. Det er bare å vente.

En øredøvende stillhet
Bukkens nysgjerrighet er vakt, og den forsøker å komme rundt oss for å avsløre oss på lukta. Klarer han det, er han borte på to røde sekunder og det er like greit å begynne på scratch et annet sted. Men det er det som skiller den forberedte- fra den mer tilfeldige jegeren og årsaken til at Gisle gav opp den første posten. Nå sitter vi plassert slik at bukken ikke skal kunne komme bak oss.

En rødstrupe begynner å varsle. Den snertne lyden er nesten befriende, da vi et kort sekund ser en mørk skygge passere i høyre øyekrok. Bevegelsen forsvinner nordover! Bukken?

Stillheten er på ny trykkende, selv om rødstrupen formidler en jevn serie med varseltoner. Fem minutter, ti minutter, ingenting skjer. Forsiktig klemmes det tre kjappe på buttoloen, hetslyden er som en boomerang der den slynger seg mellom granleggene. Det går et nytt minutt. Det går fem minutter. I en øredøvende stillhet råder, ja selv rødstrupen finner det for godt å klappe igjen nebbet. Stillheten føles total.

En snikende frokost
Så beveger noe seg forsiktig i krattet til venstre for oss. Så er det stilt igjen. Det går en liten halvtime. Gisle sender ut nye forlokkende toner. Bukken svarer ikke, men vi hører noen forsiktige bevegeler, denne gang på skrå foran oss. Og fremdeles sitter vi slik at bukken ikke kan komme rundt og ta oss på lukta.

’E AN STOR’?: To likeverdige konkurrenter, men denne morgenen er det Gisle som trekker det lengste strået. ’Å sats på egne færdigheta kan mange gang være vel så effektivt som ein liten støyande hoinn’.
’E AN STOR’?: To likeverdige konkurrenter, men denne morgenen er det Gisle som trekker det lengste strået. ’Å sats på egne færdigheta kan mange gang være vel så effektivt som ein liten støyande hoinn’.

SÅ. Plutselig bare står den bare der, som dukket opp av intet. ’Sjå, dær e’n, dær kjæm’n’. Sakte kommer sekstakkeren mot oss, forsvinner ned ei lita dump og kombien heves. I tre gangers forstørrelse kommer den opp igjen, intetanende om trådkorset som nå følger dens minste bevegelser. Spenningen er intens. Så senkes våpenet enda en gang! Men i svarte! Hva nå, jeg ventet bare på skuddet? I stedet lar Gisle bukken forsvinne ned enda et lite søkk før han febrilsk tørker av dugget i kikkertsiktet. ’Som et rollegardin’ hvisker han lavt. Så er han klar igjen når bukken inntrer arenaen for tredje gang, nå på en liten 30-meter. Nytt lynnedslag, denne gang av det farlige slaget, og ei kule i 7x57R finner målet og bukken går intetanende rett i bakken og blir liggende på stedet hvil. En tydelig lettet skytter tørker svetten. ’Å som det dogga, æ såg itj nå. Som å trækk ne ei rollegardin’. Så retter han seg opp. ’Æ sjer hain legg dær’.

’PUH’: Værgudene fyrer for kråkene. Full konsentrasjon i en varm kamuflasje blir uutholdelig i lengden. Endelig kan Gisle få av seg svineriet!
’PUH’: Værgudene fyrer for kråkene. Full konsentrasjon i en varm kamuflasje blir uutholdelig i lengden. Endelig kan Gisle få av seg svineriet!

’Æ må ring hem, elles bli det kjeft å få’ – tå hoindan’!
Gisle er ivrig etter å ta fangsten nærmere i øyesyn og vil konstatere at den har sovnet for godt. På bakken ligger en fin bukk i sin beste alder. ’Bra at det itj bli nå ettersøk’. Først nå vrenger han av seg ansiktsmaska, jeg ser bare svetten renner nedover og insekter som kommer ti dekket bord. ’Æ må kvil mæ litt’. Det blir tid til både høytid og vemod. Sesongens første er alltid noe spesielt, og den filosofiske gjennomgangen etter utvommingen blir både lang og brei. Men vi har ingen hast. Så retter han seg opp: ’Æ må ring hem, elles bli det kjeft å få’. Ikke av Monica (29) som blir vekket i halv femtida på morgenkvisten – men av den 5 år gamle dachsen Kaiser som ikke riktig forstår det der med hund og bukkejakt. ’Så får hain i alle fall snust litt på bokken’.

Gisles bedre halvdel får prompte beskjed om å innfinne seg med hunden slik at han i hvert fall får være med på noe av moroa. ’Premien e en frikveld’ forsøker han å unnskylde seg med. I disse kretser betyr frikveld at hun får en kveld sammen med gubben. Det blir langt mellom dem nå som jakta er i sin spede begynnelse.

’KJEFT Å FÅ’: Kaiser ønsker bukkejakta dit pepper’n gror, men det hjelper at han i hvert fall får snust litt på bukken ’ellers blir det kjeft å få’. Monica blir dratt opp av senga og får beskjed om å stille opp snarest. Kaiser tillater at unghunden Ronja får snuse litt prøvende på det ferske dyret – men hun skal fort lære seg hvem som er sjef!
’KJEFT Å FÅ’: Kaiser ønsker bukkejakta dit pepper’n gror, men det hjelper at han i hvert fall får snust litt på bukken ’ellers blir det kjeft å få’. Monica blir dratt opp av senga og får beskjed om å stille opp snarest. Kaiser tillater at unghunden Ronja får snuse litt prøvende på det ferske dyret – men hun skal fort lære seg hvem som er sjef!

Vi møtes på halvveien og slapper av litt i morgensola mens vi venter på ekvipasjen. Ikke lenge etter dukker morgenfriske Monica opp med to kortbeinte jaktidioter. I tillegg til den godkjente ettersøkshunden, får også 5 mnd gamle Ronja sitt første nærmøte med et ferskt rådyr. Monica ha bestæmt sæ for å ta jægerprøven. ’Frivillig tvang? Nei, så langt derifra. Æ ha verre drivar læng nok, no ska kaill’n få gå litt’.