Er jakthunder rettsløse?

Tidligere i høst ble en hund, på kloss hold avlivet i Vassfjellet. Episoden er kort nevnt i Trønderbladet av 28. august.
Jeg skal i denne artikkelen ikke gå inn på selve hendelsesforløpet, men den gjør oss veldig trist.
skutt hund
Hendelsen reiser noen prinsipielle spørsmål som knytter seg til hunders rettsvern og jakthunder spesielt. Hunder kan utenfor båndtvangperioden slippes i treningsøyemed, gitt at man har grunneiers tillatelse. En slik tillatelse kan gis gjennom at man selv er grunneier, med tillatelse fra grunneier eller har kjøpt jaktkort/m hund for området. Våre løs på drevet halsende hunder har den egenskapen at de forfølger viltet, driver det framfor seg mens den loser. Losen blir kommunikasjonen mellom hund og fører. Langbeinte hunder av typen løs på drevet halsende kan kun brukes i forhold til følgende viltarter; Gaupe, rev og hare. Kortbeinte med boghøyde under 41 cm kan i tillegg brukes til jakt på hjort og rådyr.


Rådyr kan i enkelte tilfeller «ture» rundt innenfor et begrenset område før det tar løs og forsvinner ut (ofte opp i høyden). En hare har denne egenskapen mer som en regel enn et unntak – selv om de finns. Bufe turer ikke!

Så til selve spørsmålet – når og i hvilken sammenheng kan en hund avlives på stedet og hva sier lovverket om dette?
Hundeloven sier følgende:

- En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.
- I utmark i jakttid der jakt er lovlig, kan bare
rettighetshavere i området og politiet oppta løse hunder (hl § 10). I utmark i jakttid der jakt er lovlig, kan bare rettighetshavere i området og politiet oppta løse hunder (hl § 10).

Når har hunden ledsager og i hvilke sammenhenger er den forsvarlig fulgt?
Saken gjaldt en harehund på lovlig jakt. Om dette uttaler Høyesterett at de ikke kan se at ”det er holdepunkter for å tolke dette på den måten at eieren eller besitteren til enhver tid skal ha en slik kontakt med og kontroll over hunden at det ikke er noen mulighet for at den skal kunne jage rådyr eller annet fredet vilt".

Det skal mye til før en hund kan avlives av andre enn eier. Dette skal alltid være siste utvei.
Likevel kan det være situasjoner der avliving av hunden er eneste mulige utfall. Hvis en
hund jager eller angriper tamrein eller husdyr som beiter lovlig, kan det av enkelte gjøres
inngrep som fremstår som nødvendig og ikke utover det forsvarlige for å avverge skade.
Hund kan også avlives ved direkte angrep på hjortevilt i båndtvangstid (ikke ettersøkshund).
Enhver kan avlive en hund som har påført en person vesentlig skade.

Slik som jeg er i stand til å tolke og forstå lovverket, har hundene et tydelig vern i lovverket.
På samme tid har hundeeieren en tydelig plikt i forhold til å kontrollere hunden i båndtvangstid og utenom.
Så til saken. Kan hvem som helst i visse sammenhenger der hunder er involvert opphøye seg til etterforsker, dommer og bøddel? Mitt spørsmål blir; på hvilket grunnlag og med hvilken rett gjennomføres avlivingen? Hva består bevisbyrden i og hvem pålegges å fremskaffe de nødvendige fakta og til slutt; hva var prøvd av andre tiltak før selve avlivingen.


La oss se på en annen sak. Om jeg hadde skutt en bjørn, enten i nødverge eller under direkte angrep på bufe, ville jeg automatisk blitt anmeldt. Bevisbyrden for handlingen blir lagt til meg. Det blir min sak å skaffe dokumentasjon for det jeg har gjort.
Når en hund blir avlivet på samme grunnlag snues saken på hodet. Hundeieren må dokumentere og bevise det motsatte – at den påståtte foranledning ikke skjedde!


Det som skjedde gjør oss alle bare trist, men samtididig ber vi om forståelse for at vi også ber om at hundene våre får en behandling i forhold til sine handlinger som loven beskriver. En tilnærmet lovløs betraktning av våer jakthunder kan vi ikke ha.


Melhus JFF vil i denne sammenheng følge opp den først nevnte sak både overfor påtalemyndighet og rettsvesen for å sikre at den blir grundig etterforsket og at alle sider rundt nødvendigheten av avlivingen kommer frem. I den sammenhengen vil det si opplysningsarbeid, oppmerksomhet i media og gjennom tillit til rettsvesenet.


Vi ser frem til den videre behandling av saken og håper den vil være med å understreke at også jakthunder brukt i en lovlig sammenheng har et tydelig rettsvern.

Arild Gjertsen
Leder Melhus Jeger og Fiskerforening